Er teflon farlig? Dette sier forskningen

Av Kjøkkenradar redaksjonOppdatert september 2026Slik tester vi

Teflon har fått et dårlig rykte, men bildet er mer nyansert enn overskriftene ofte gir inntrykk av. Her går vi gjennom hva PTFE, PFAS og PFOA egentlig er, hva Mattilsynet og FHI sier om risikoen, og hvilke alternativer som finnes hvis du likevel vil unngå teflon.

Teflon, eller PTFE (polytetrafluoretylen), er det non-stick-belegget som gjør at maten ikke setter seg fast i stekepannen. Belegget har fått et dårlig rykte de siste årene, blant annet på grunn av forveksling med de mer omdiskuterte PFAS-stoffene. Her ser vi på hva som faktisk er dokumentert.

Hva er PTFE, PFAS og PFOA

PTFE er selve non-stick-materialet i teflonbelegg. PFAS er en stor gruppe fluorholdige kjemikalier som PTFE tilhører, og som blant annet brukes i tekstiler, emballasje og enkelte non-stick-produkter. PFOA var tidligere et hjelpestoff som ble brukt i produksjonen av PTFE, men er forbudt og fases ut i moderne kokekar solgt i Norge og EU.

Hva sier Mattilsynet og FHI

Mattilsynet har vurdert helserisikoen ved bruk av teflonbelagte panner, og konkluderer med at det ved normal bruk til vanlig steking, altså rundt 200 grader, ikke frigjøres skadelige mengder fluorholdige stoffer fra et intakt belegg. Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer at bruk av teflonbelagte panner under normale forbrukerforhold ikke innebærer økt kreftrisiko for befolkningen generelt.

Det som derimot er dokumentert som skadelig, er svært høy oppvarming. Overopphetes en tom teflonpanne til over rundt 350 grader, for eksempel ved å glemme den på høy varme uten mat i, kan belegget brytes ned og avgi gasser. Dette er spesielt farlig for fugler, som har svært følsomme luftveier, men gassene kan også gi forbigående influensalignende symptomer hos mennesker, kjent som «polymerrøyk-feber».

Hva skjer om jeg spiser flak fra en ripet panne

Løse flak av PTFE regnes som kjemisk inert, altså at det ikke reagerer eller tas opp i kroppen, og anses ikke som giftig ved svelging. Det er likevel ikke appetittlig, og en ripet panne mister non-stick-egenskapene sine, så det er uansett lurt å bytte den ut når belegget er skadet.

PFAS mer generelt

PFAS omtales ofte som «evighetskjemikalier» fordi de brytes svært sakte ned i naturen. Miljødirektoratet fører PFAS-stoffer på den norske prioritetslisten over miljøgifter myndighetene jobber for å fase ut, og har gjennomført stikkprøver av kjøkkenutstyr for å avdekke ulovlig bruk av PFOA. Det er altså miljøaspektet ved PFAS som er mest omdiskutert, mer enn den direkte helserisikoen ved å bruke en intakt teflonpanne til vanlig steking.

Tryggere alternativer hvis du vil unngå teflon

Ønsker du panner helt uten non-stick-belegg, finnes det flere gode alternativer:

• Karbonstål, som brenner seg inn og får naturlige non-stick-egenskaper over tid.
• Støpejern, tungt og slitesterkt, gjerne emaljert for enklere vedlikehold.
• Rustfritt stål, holdbart og godt egnet til høy varme, men krever litt mer fett for å unngå at mat setter seg fast.

Vil du heller ha en god non-stick-panne, er det viktig å velge en av god kvalitet og bytte den ut når belegget begynner å ripe opp. Se vår stekepanne test for panner i ulike materialer, fra teflon til støpejern og rustfritt stål.

Ofte stilte spørsmål